En trist og lykkelig dag

Sesongen har ikke gått som den skal, og vi har måtte gjøre triste valg.

I dag tidlig reiste Cebea til sitt nye hjem som pensjonist. Vi har prøvd å ha henne i avlsboksen i mange år, brukt ufattelig mye penger, og nå ble det ufattelig triste valget om å la henne komme til et annet hjem hvor hun kan kose seg i store flokker tatt.

De som kjenner meg vet at dette er en hoppe jeg har vært enormt glad i, og det har sittet kjempe langt inne og kaste inn håndkleet, men de som driver med avl vet at alt ikke varer evig. Jeg er derimot lykkelig over at hun kommer til et fantastisk hjem, ikke så langt unna oss.

MEN. Som alt annet, så fortsetter dagen. Sånn er det jo når man driver med hest.

Rett etter Cebea hadde reist dro nemlig vi for å hente hjem datteren hennes (Stall KHs Madeira) og Callista.
En ting kan trygt sies... Madeira er som snytt ut av nesa på mora si. Like stor personlighet og vilje.

Det er ufattelig deilig når unghestene kommer hjem fra beite. Plutselig, i løpet av noen få måneder i større flokker har de vokst seg store, de er plutselig ikke de små tullete barna de var før de dro.

Jeg er kjempe takknemlig for at Cebea ga meg Madeira, og ikke minst at hun er såpass lik sin mor i hele seg.